"Digtets aand"

Oppgave 1. Dette er et metadikt. Det betyr at diktet beskriver et annet dikt i teksten.

Oppgave 2. Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes.

Oppgave 3. Denne tanken er frigjort fra "Spogets strenge bygning", som vil si at tanken er frigjort fra hodet ditt.

Oppgave 4.

Oppgave 5. I følge dette diktet er det som gleder dikteren mest er at de som leser diktet skal få en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, det gjør forfatterens verk til "et evig liv."

Oppgave 6.
A. De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å nå frem til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet er basert på å fortelle leseren hva som gjør en dikter lykkelig.

B. Det som gjør at diktet er et dikt er: At det finnes mange vers i teksten, altså delt opp i mange strofer. Setningsoppbyggningen av teksten er korte, slik som det er i et dikt. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om et dikt i seg selv.

"Mig selv"

Oppgave 1. Han bruker diktet til å sammenligne seg selv med, og at det er små ting som gleder han i livet, og han skal ikke vippe av pinnen.

Oppgave 2. Det som gjør han fornøyd er solen, naturen og til og med kvinen av Venus.

Oppgave 3. Kritikken mot motstanderne hans kommer fram ved at han for eksempel skriver “som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mit hjerte”.

Oppgave 4. Trekk som kan sammenlignes med et leserinnlegg er at han bruker forskjellige ord og uttrykk til å beskrive seg selv. Han bruker også forskjellige oppbygninger av teksten som språkbilder, som også er et eksempel på lyriske trekk.

Henrik Wergeland

Påstand: Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida.

Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter?
Wergeland søkte om prestekall,
Wergelands politiske engasjement og de ulike feider og prosesser han ble viklet inn i, især Praëmsaken, krevde tid og krefter, ga ham uforsonlige fiender og tæret på økonomien
Opptatt av språk
Opptatt av demokrati
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841
Studerte medisin fra 1834 til 1836
Arbeidet i folkeopplysningsbladet for arbeiderklassen fra 1839-45.

Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Vi er både enige og uenige i påstanden. Vi mener Henrik Ibsen er den forfatteren i Norge som har satt størst spor i ettertid. Som vi hører om i dag. Dette fordi Ibsen har skrevet mange verk som fortsatt blir spilt på teater, og verkene hans er kjent verden over. Wergeland er også kjent, men han har satt mer spor i tradisjoner i Norge. Som for eksempel at han har vært med å gjøre nasjonaldagen til den dagen den er i dag.

Verk:
• Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
• Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
• «Mig Selv» (dikt) 1841

Tøm teksten på side 154.

Oppgave 3,4,8.

Oppgave 3.
A. Skriv tre sentrale stikkord for tidsperioden 1800 – 1850:- Napoleons krigene (til1815).
- Unionen og unionsoppløsning (Norge – Danmark).
- Henrik Wergeland (1808 – 1845).
- Førromantikken  brudd med klassiske krav.

B. Akkurat som A, men med tidsperioden 1850 – 1870:- Poetisk realisme  Virkelighetsskildringer.
- Industrialisering og utvandring.
- Nasjonalsangen ble skrevet.
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910).

Oppgave 4.

Forklar begrepene:
Sturm und Drang  var en tysk litterær ungdomsbevegelse på 1700 – tallet, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro. Sturm und Drang betyr “storm og følelser” på norsk.

Førromantikken  var den tiden på 1700 – tallet, hvor de brøt opp med opplysningstiden. Den virkelige romantikken kom da disse tankene ble videreført, som er mot 1800 – tallet.

Oppgave 8.

Hva kjennetegner malerkunsten og arkitekturen i denne perioden:
- Det som kjennetegner malerkunsten var at mange kunstnere malte naturbilder. Bildene ligner på hverandre, både komposisjon, malemåte, stemning og ideer er likt. Allikevel oppleves bildene som nasjonale. Rosemaling var i tillegg veldig populært på landet. Arkitekturen i Norge var fortsatt preget av klassisismen på 1800 – tallet, den romantiske byggestilen dukket ikke opp før 100 år senere.