"Mig selv"

Oppgave 1. Han bruker diktet til å sammenligne seg selv med, og at det er små ting som gleder han i livet, og han skal ikke vippe av pinnen.

Oppgave 2. Det som gjør han fornøyd er solen, naturen og til og med kvinen av Venus.

Oppgave 3. Kritikken mot motstanderne hans kommer fram ved at han for eksempel skriver “som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mit hjerte”.

Oppgave 4. Trekk som kan sammenlignes med et leserinnlegg er at han bruker forskjellige ord og uttrykk til å beskrive seg selv. Han bruker også forskjellige oppbygninger av teksten som språkbilder, som også er et eksempel på lyriske trekk.

Henrik Wergeland

Påstand: Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida.

Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter?
Wergeland søkte om prestekall,
Wergelands politiske engasjement og de ulike feider og prosesser han ble viklet inn i, især Praëmsaken, krevde tid og krefter, ga ham uforsonlige fiender og tæret på økonomien
Opptatt av språk
Opptatt av demokrati
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841
Studerte medisin fra 1834 til 1836
Arbeidet i folkeopplysningsbladet for arbeiderklassen fra 1839-45.

Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Vi er både enige og uenige i påstanden. Vi mener Henrik Ibsen er den forfatteren i Norge som har satt størst spor i ettertid. Som vi hører om i dag. Dette fordi Ibsen har skrevet mange verk som fortsatt blir spilt på teater, og verkene hans er kjent verden over. Wergeland er også kjent, men han har satt mer spor i tradisjoner i Norge. Som for eksempel at han har vært med å gjøre nasjonaldagen til den dagen den er i dag.

Verk:
• Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
• Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
• «Mig Selv» (dikt) 1841

Tøm teksten på side 154.

Oppgave 3,4,8.

Oppgave 3.
A. Skriv tre sentrale stikkord for tidsperioden 1800 – 1850:- Napoleons krigene (til1815).
- Unionen og unionsoppløsning (Norge – Danmark).
- Henrik Wergeland (1808 – 1845).
- Førromantikken  brudd med klassiske krav.

B. Akkurat som A, men med tidsperioden 1850 – 1870:- Poetisk realisme  Virkelighetsskildringer.
- Industrialisering og utvandring.
- Nasjonalsangen ble skrevet.
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910).

Oppgave 4.

Forklar begrepene:
Sturm und Drang  var en tysk litterær ungdomsbevegelse på 1700 – tallet, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro. Sturm und Drang betyr “storm og følelser” på norsk.

Førromantikken  var den tiden på 1700 – tallet, hvor de brøt opp med opplysningstiden. Den virkelige romantikken kom da disse tankene ble videreført, som er mot 1800 – tallet.

Oppgave 8.

Hva kjennetegner malerkunsten og arkitekturen i denne perioden:
- Det som kjennetegner malerkunsten var at mange kunstnere malte naturbilder. Bildene ligner på hverandre, både komposisjon, malemåte, stemning og ideer er likt. Allikevel oppleves bildene som nasjonale. Rosemaling var i tillegg veldig populært på landet. Arkitekturen i Norge var fortsatt preget av klassisismen på 1800 – tallet, den romantiske byggestilen dukket ikke opp før 100 år senere.

Karl og Co.

Karl og Co er en sit – com, nettopp fordi det er en tv – serie. Hovedpoenget med serien er å skape latter og god humor. Det er veldig mye som blir sagt og gjort i serien som overhodet ikke har noen betydning, men som i stor grad vekker latter hos folk. Det sies at serien blir kalt for en situasjonskomedie, altså det vil si at komedien beveger seg rundt gjennomgangsfigurer som følger et eller flere handlingsløp(flere scener) som befinner seg rundt et felles miljø, akkurat som et hjem eller en arbeidsplass. De første situasjonskomediene besto av individuelle episoder der man ikke trengte noen introduksjon for å komme inn i handlingen. Hovedpersonene var statiske og utviklet seg lite fra gang til gang.

Jeg vil si at Karl og Co først og fremst er et lystspill, det er en serie hvor det foregår og sies mye rart, som bare blir sagt eller gjort for moro skyld, det gjør at serien skaper latter og humor. Det er også litt satire i serien, der Karl ofte latterliggjør eller prøver å henge ut Ulf.

Hovedpersonene i serien er Karl selv, som alltid har en stemme som skal høres. Stemmen hans kjenner man godt igjen, den høye, røste stemmen er alltid å høre i seriene. Også er det formannen for beboerforeningen Ulf, han går stort sett rett inn til Karl uten å banke på døra, tar seg gjerne en kaffekopp og legger planer for foreningen. Serien befinner seg som regel i Karls leilighet eller rett utenfor i gangen.

Sentrale begreper.

lystspill --> vil først og fremst more og vekke latter, uten baktanker. for å ha det gøy.

sit-com --> er en type serie.

svart komedie --> blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)

lavkomikk --> tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-

satire --> kritiserer noe ved å latterliggjøre det.

commedia dell arte --> harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for

moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.

viktige komedieforfattere --> Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,

Ludvig Holberg.

Ludvig Holberg var født 3 desember 1684, og han døde 28 januar 1754. Han var en hovedfigur i dansk – norsk litteratur på 1700 – tallet. Han introduserte en rekke klassiske sjangere for sitt publikum, og han fikk ved det en stor kontaktflate mellom dansk og europeisk kultur. Største betydning fikk hans komiske og satiriske dikting, men han spilte også en viktig rolle som historiograf og moralfilosofisk essayist. Noen av Ludvigs mest kjente verk er “Jeppe på berget” og “Erasmus Montanus”. “Jeppe på berget” handler om en bonde som er alkoholiker som heter Jeppe.

Hamlet.

Spørsmålet er – å vere eller ikkje:
Om det gjer meir storsinnet å tole
ein voldsam skjebnes kast og pilregn, enn
å ta til våpen mot eit hav av sorger,
og sløkkjer dei i trass? Å sove, døy -
meir er det ikkje: sei at søvnen
sløkkjer kvar hjertesorg og tusen ristingar
som kroppen arvar – ja, eit endelykt
vel verdt å drøm om; å sove, døy.
Å sove, kanskje drøm. Det er haken;
for daudens drøm følgjar daudens søvn
når vi har snodd oss ut av livets skinn,
og derfor stoppar vi. Vi overveier
og får eit langt liv i elende.
For kven kan tole verdens pryl og spott,
tyrannars trykk og arrogant forakt,
og kjærleik som hånes, rettslig sommel,
betente embetsmenn og alle spark
som avskum langer ut mot den som tiar,
viss regnskapet kan slettas, gjeres opp
med en sløv dolk? Kven gadd å bære lasten,
å slita livet ut med pust og pes
viss ikkje angst for noko etter dauden,
eit ukjent land som ingen reisande
kan vende heim frå, lamslo viljen vår,
og gjorde at vi velder dagens nød
og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheit gjer alle til kujoner;
og dermed vil den resolutte glød
lett bleikne under tankens gustne skinn,
og verksemder som har kraft og meining
vil bøye av og miste krava på
å kallas handling. – Rolig nå, min vakre
og vendunderleg Ofelia. – Husk å be
for alle mine synder.