Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå. Han var en norsk forfatter, og han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og han er for mange opphavet til den morderne roman.
Knut Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og inneholder mange forskjellige temaer, ståsted og miljø. Han gav ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen “Det vilde kor”, noveller , noen få skuespill, en reiseskildring og et par essay og debattartikler i dagspressen. Hamsun ble også tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Etter det som har blitt sagt kom Knut Hamsun ut med gjennombruddsromanen “Sult” fra 1890.
Hamsuns fødested ble tidligere vanligvis oppgitt å være Lom, men mye tyder på at det var i Vågå han ble født. Han tilbrakte sine første år på gården Garmostrædet i Lom, i er hus kjent som Hamsunstugu. Da Knut fylte tre år flyttet han og familien til Hamsund i Nordland, det var også her han senere tok navnet etter. Da Hamsun hadde fylt ni år flyttet han til sin onkel. Onkelen var nokså streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Knut trivdes ikke noe særlig. Han skal ha prøvd opp til flere ganger å rømme, men det nyttet ikke. Da han var 14 år gammel flyttet han fra onkelen.
Som ung var Hamsun imot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle. Hamsuns mest kjente verk fra 1890 – årene er Sult, Mysterier, Pan og Viktoria, og de regnes til nyromantikken i Norge. I de senere årene begynte Hamsun å nærme seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine “nordlandsromaner”.
Knut Hamsun døde 19 februar i 1952 på Nørholm.
onsdag 23. november 2011
torsdag 20. oktober 2011
"Jeg ser"
“JEG SER”.
1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.
2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.
2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.
1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.
2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.
2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.
onsdag 12. oktober 2011
Tøm teksten på side 68.
1. Siste halvdel av 1800 – tallet blir kalt for “det store hamskifte” fordi Norge stod fram med ny skikkelse i perioden. Norge gikk fra å være et U - land til å bli et I – land på denne tiden.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
onsdag 14. september 2011
Karen.
1 a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
De tre ulike parallellfortellingene er historien Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse faktaene gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: Skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen. Postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også er både spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører m familien hans “spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen.
Karen er liten og spinkel. Hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundret ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. Virkemidler: a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen, om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier.
Han begynner med: det var en gang, og inne i teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning er like: “Det var en gang i Krarup kro, en pike som het karen”. Første setningen starter hele novella på en liten eventyrisk måte, mens den siste setningen bruker på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. Typisk Kielland? a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved å hele tiden fortelle at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
De tre ulike parallellfortellingene er historien Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse faktaene gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: Skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen. Postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også er både spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører m familien hans “spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen.
Karen er liten og spinkel. Hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundret ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. Virkemidler: a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen, om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier.
Han begynner med: det var en gang, og inne i teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning er like: “Det var en gang i Krarup kro, en pike som het karen”. Første setningen starter hele novella på en liten eventyrisk måte, mens den siste setningen bruker på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. Typisk Kielland? a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved å hele tiden fortelle at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
torsdag 1. september 2011
Jens Stoltenberg og Siv Jensen.
Jens Stoltenberg er leder i arbeiderpartiet, og han er også statsminister i Norge. Det Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg jobber for er generell velferdsordning og faglige rettigheter. Siv Jensen er leder i Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.
Siv Jensen er veldig god med ord. Hun er også veldig ivrig og kommer med mange gode innslag under en debatt. Siv er veldig direkte når hun snakker, bruker ord og begreper hun kan godt, og snakker bra for seg. Det som ikke er like positivt med Siv Jensen er at hun hever stemmen med engang andre sier noe hun er helt imot, hun står rett og slett og håner og ler av de andre partiene når de snakker. Siv er også kjapp på foten med å rakke ned på de andre partiene, enn å heller konsentrere seg om sitt eget parti. Jeg vil si at Jensen bruker patosappell fordi hun er opptatt av å rakke ned på andre, og stille spørsmål til hva de andre partiene sier.
Jens Stoltenberg er også veldig god med ord. Han har mange gode og sterke meninger spesielt hvordan samfunnet skal styres. Jens snakker veldig direkte. Han er veldig rolig når han snakker og er veldig konkret i det han sier. I debatten med Siv Jensen bruker Stoltenberg etosappell, det mener jeg fordi han fremfører appellen på en måte hvor han bruker ord og uttrykk som Siv Jensen forstår. Men Jens Stoltenberg har også visst i tiden etter massakren på utøya at han kan vise følelser. Under talen hans i domkirken i Oslo viser Stoltenberg følelser, og appellerer til publikum.
Her kan du se en debatt mellom Jensen og Stoltenberg, og hvilke virkemidler de bruker:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
Her er et klipp av Jens Stoltenbergs tale i domkirken i Oslo:
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
Siv Jensen er veldig god med ord. Hun er også veldig ivrig og kommer med mange gode innslag under en debatt. Siv er veldig direkte når hun snakker, bruker ord og begreper hun kan godt, og snakker bra for seg. Det som ikke er like positivt med Siv Jensen er at hun hever stemmen med engang andre sier noe hun er helt imot, hun står rett og slett og håner og ler av de andre partiene når de snakker. Siv er også kjapp på foten med å rakke ned på de andre partiene, enn å heller konsentrere seg om sitt eget parti. Jeg vil si at Jensen bruker patosappell fordi hun er opptatt av å rakke ned på andre, og stille spørsmål til hva de andre partiene sier.
Jens Stoltenberg er også veldig god med ord. Han har mange gode og sterke meninger spesielt hvordan samfunnet skal styres. Jens snakker veldig direkte. Han er veldig rolig når han snakker og er veldig konkret i det han sier. I debatten med Siv Jensen bruker Stoltenberg etosappell, det mener jeg fordi han fremfører appellen på en måte hvor han bruker ord og uttrykk som Siv Jensen forstår. Men Jens Stoltenberg har også visst i tiden etter massakren på utøya at han kan vise følelser. Under talen hans i domkirken i Oslo viser Stoltenberg følelser, og appellerer til publikum.
Her kan du se en debatt mellom Jensen og Stoltenberg, og hvilke virkemidler de bruker:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
Her er et klipp av Jens Stoltenbergs tale i domkirken i Oslo:
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
onsdag 24. august 2011
Særemne
I min fordypningsoppgave skal jeg sette bøkene "Regines bok" og Idas dans" opp mot hverandre. Problemstillingen er jeg litt usikker på enda, men det jeg vil få fram er hvordan bøkene er i forhold til hverandre. Hva som skiller dem, og hva som gjør at de allikevel er ganske like.
mandag 28. mars 2011
"Digtets aand"
Oppgave 1. Dette er et metadikt. Det betyr at diktet beskriver et annet dikt i teksten.
Oppgave 2. Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes.
Oppgave 3. Denne tanken er frigjort fra "Spogets strenge bygning", som vil si at tanken er frigjort fra hodet ditt.
Oppgave 4.
Oppgave 5. I følge dette diktet er det som gleder dikteren mest er at de som leser diktet skal få en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, det gjør forfatterens verk til "et evig liv."
Oppgave 6.
A. De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å nå frem til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet er basert på å fortelle leseren hva som gjør en dikter lykkelig.
B. Det som gjør at diktet er et dikt er: At det finnes mange vers i teksten, altså delt opp i mange strofer. Setningsoppbyggningen av teksten er korte, slik som det er i et dikt. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om et dikt i seg selv.
Oppgave 2. Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes.
Oppgave 3. Denne tanken er frigjort fra "Spogets strenge bygning", som vil si at tanken er frigjort fra hodet ditt.
Oppgave 4.
Oppgave 5. I følge dette diktet er det som gleder dikteren mest er at de som leser diktet skal få en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, det gjør forfatterens verk til "et evig liv."
Oppgave 6.
A. De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å nå frem til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet er basert på å fortelle leseren hva som gjør en dikter lykkelig.
B. Det som gjør at diktet er et dikt er: At det finnes mange vers i teksten, altså delt opp i mange strofer. Setningsoppbyggningen av teksten er korte, slik som det er i et dikt. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om et dikt i seg selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)