tirsdag 18. januar 2011

Karl og Co.

Karl og Co er en sit – com, nettopp fordi det er en tv – serie. Hovedpoenget med serien er å skape latter og god humor. Det er veldig mye som blir sagt og gjort i serien som overhodet ikke har noen betydning, men som i stor grad vekker latter hos folk. Det sies at serien blir kalt for en situasjonskomedie, altså det vil si at komedien beveger seg rundt gjennomgangsfigurer som følger et eller flere handlingsløp(flere scener) som befinner seg rundt et felles miljø, akkurat som et hjem eller en arbeidsplass. De første situasjonskomediene besto av individuelle episoder der man ikke trengte noen introduksjon for å komme inn i handlingen. Hovedpersonene var statiske og utviklet seg lite fra gang til gang.

Jeg vil si at Karl og Co først og fremst er et lystspill, det er en serie hvor det foregår og sies mye rart, som bare blir sagt eller gjort for moro skyld, det gjør at serien skaper latter og humor. Det er også litt satire i serien, der Karl ofte latterliggjør eller prøver å henge ut Ulf.

Hovedpersonene i serien er Karl selv, som alltid har en stemme som skal høres. Stemmen hans kjenner man godt igjen, den høye, røste stemmen er alltid å høre i seriene. Også er det formannen for beboerforeningen Ulf, han går stort sett rett inn til Karl uten å banke på døra, tar seg gjerne en kaffekopp og legger planer for foreningen. Serien befinner seg som regel i Karls leilighet eller rett utenfor i gangen.

tirsdag 11. januar 2011

Sentrale begreper.

lystspill --> vil først og fremst more og vekke latter, uten baktanker. for å ha det gøy.

sit-com --> er en type serie.

svart komedie --> blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)

lavkomikk --> tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-

satire --> kritiserer noe ved å latterliggjøre det.

commedia dell arte --> harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for

moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.

viktige komedieforfattere --> Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,

Ludvig Holberg.

Ludvig Holberg var født 3 desember 1684, og han døde 28 januar 1754. Han var en hovedfigur i dansk – norsk litteratur på 1700 – tallet. Han introduserte en rekke klassiske sjangere for sitt publikum, og han fikk ved det en stor kontaktflate mellom dansk og europeisk kultur. Største betydning fikk hans komiske og satiriske dikting, men han spilte også en viktig rolle som historiograf og moralfilosofisk essayist. Noen av Ludvigs mest kjente verk er “Jeppe på berget” og “Erasmus Montanus”. “Jeppe på berget” handler om en bonde som er alkoholiker som heter Jeppe.

fredag 3. desember 2010

Hamlet.

Spørsmålet er – å vere eller ikkje:
Om det gjer meir storsinnet å tole
ein voldsam skjebnes kast og pilregn, enn
å ta til våpen mot eit hav av sorger,
og sløkkjer dei i trass? Å sove, døy -
meir er det ikkje: sei at søvnen
sløkkjer kvar hjertesorg og tusen ristingar
som kroppen arvar – ja, eit endelykt
vel verdt å drøm om; å sove, døy.
Å sove, kanskje drøm. Det er haken;
for daudens drøm følgjar daudens søvn
når vi har snodd oss ut av livets skinn,
og derfor stoppar vi. Vi overveier
og får eit langt liv i elende.
For kven kan tole verdens pryl og spott,
tyrannars trykk og arrogant forakt,
og kjærleik som hånes, rettslig sommel,
betente embetsmenn og alle spark
som avskum langer ut mot den som tiar,
viss regnskapet kan slettas, gjeres opp
med en sløv dolk? Kven gadd å bære lasten,
å slita livet ut med pust og pes
viss ikkje angst for noko etter dauden,
eit ukjent land som ingen reisande
kan vende heim frå, lamslo viljen vår,
og gjorde at vi velder dagens nød
og ikkje flyktar til den ukjente?
Bevisstheit gjer alle til kujoner;
og dermed vil den resolutte glød
lett bleikne under tankens gustne skinn,
og verksemder som har kraft og meining
vil bøye av og miste krava på
å kallas handling. – Rolig nå, min vakre
og vendunderleg Ofelia. – Husk å be
for alle mine synder.

mandag 29. november 2010

Oppgaver fra side 82 - 90.

Oppgaver uke 48.

1)Hvordan vil du forklare de store forandringene som skjedde i språket disse 200 årene?
De store forandringene som skjedde i språket de siste 200 årene er at ordene blir forkortet. For at de skal bli lettere å skrive i forhold ti hvordan man uttaler språket.

a)Muntlig språk: Vi ville hatt problemer med å føre en samtale med en viking, men ikke med en nordmann fra rundt år 1600. Hvorfor? Hva har skjedd med det muntlige språket og dialektene?
Språket har forandret seg ved omlyd og synkope og den slags. Språket forandrer seg hele tiden veldig naturlig ved at menneskene hele tiden forenkler det muntlige språket.

b)Skriftspråket: Hvorfor tok det danske skriftspråket over for det norrøne språket? Hvor lenge var dansk skriftspråk i Norge?
Det danske skriftspråket tok over for det norrøne språket fordi Norge kom i unionen med Danmark, og da skulle alle dokumenter og all skriftlig skrives på dansk.

c)Reformasjonen og boktrykkerkunsten fikk stor betydning for språkutviklingen i Norge. På hvilken måte?

d) "Selv påvirkningen fra engelsk i vår tid er liten i forhold til den mellomlavtyske påvirkningen." Vis og forklar.

e)Hva er forskjellen på et kasusspråk og et ordstillingsspråk? Er moderne norsk det ene eller det andre? Kan du forklare hvorfor?

tirsdag 26. oktober 2010

Middelalderen.

OPPGAVE 1.

1.Hvilken rolle spiller religionen i middelaldersamfunnet?
I middelalderen er grunnsynet på livet strengt religiøst. Mennesket er lite i forhold til
Gud, og enkelt - menneske blir ikke sett på som viktig i seg selv.

2.Hva er det viktigste kjennetegnet på rikdom i middelalderen?
Det er stor forskjell på fattige og rike. Rikdom er det samme som å eie jord, og jordeierne er få og mektige. I mange land er det adelen og kirka som eier det meste av jorda. I tillegg har presteskapet og adelen flere særretter.

3.Hvilke stender har mest makt?
Stedene med mest makt er: Øverst er presteskapet(de som ber), så kommer adelen(de som slåss) og tilslutt folket(som arbeider).

4.Hvorfor er det vanskelig å komme seg opp og fram i middelaldersamfunnet?
Grunnen er at eiendom og stand går i arv.

5.I 1349 kommer svartedauden til Norge. Hvilke konsekvenser får dette for det norske samfunnet?Etter svartedauden stryker rundt 2/3 av befolkningen med, det tar flere hundre år før folketallet kommer opp på samme nivå som før pesten brøt ut.

1.I Italia tar utviklingen en helt annen retning etter svartedauden. Forklar kort.Etter svartedauden blir handelsborgerne i byene en viktig samfunnsgruppe, og jordeierne mister dermed noe av makta. Med økt handel får også pengeøkonomien etter hvert større plass.

tirsdag 28. september 2010

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason levde fra 1178 – 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald(norrøn dikter).

Snorre var i Norge to ganger. Første gangen var i 1218 – 1220. Da kong Inge døde, og hans halvbror Skule Jarl regnet med å overta tittelen. Men i midlertidig hadde birkebeinerne valgt Håkon Håkonsson til konge, kun 13 år gammel. Det ble senere krig mellom Skule og Håkon om hvem av de som skulle være konge. Snorre støttet Skule, og gikk også i all hemmelighet inn i hirden hans som lendmann.

Andre gangen Snorre var i Norge var i 1237 – 1239. Han kom til Norge denne gangen fordi han trolig ville komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde en del fiender i Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde alt Håkon blitt valgt til konge, på riksmøte i Bergen i 1223.