tirsdag 28. september 2010

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason levde fra 1178 – 1241. Han var en islandsk høvding, forfatter og skald(norrøn dikter).

Snorre var i Norge to ganger. Første gangen var i 1218 – 1220. Da kong Inge døde, og hans halvbror Skule Jarl regnet med å overta tittelen. Men i midlertidig hadde birkebeinerne valgt Håkon Håkonsson til konge, kun 13 år gammel. Det ble senere krig mellom Skule og Håkon om hvem av de som skulle være konge. Snorre støttet Skule, og gikk også i all hemmelighet inn i hirden hans som lendmann.

Andre gangen Snorre var i Norge var i 1237 – 1239. Han kom til Norge denne gangen fordi han trolig ville komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde en del fiender i Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde alt Håkon blitt valgt til konge, på riksmøte i Bergen i 1223.

tirsdag 21. september 2010

Middelalderen

Norsk lekser.
Middelalderen om guder og helter.

S. 59
oppgaver ”Tøm teksten”

1. middelalderen heter middelalderen, fordi den er en midt i mellom to store tidsepoker. Antikken og renessansen.

2. Litteratur som fantes i Norge i middelalderen er ikke- religiøs høvisk litteratur som ridderdiktning om modige heltedåder og uoppnåelig kjærlighet. Det fantes også lærde tekster om historie, filosofi og vitenskap, samt tekster som gir innsikt i dyder og god oppførsel.

3. Det som kjennetegner høvisk litteratur er at det er ridderdikting, og handler om modige riddere, fantastiske heltedåder og ofte uoppnåelig kjærlighet.

4. Dødsriket består av 3 deler:
Det er: Helvete - skjærsilden - himmelen

Helvete: her blir de ulike dødssyndene straffet med grufulle ting, og jo lenger inn i jorden man kommer, jo verre blir det. Innerst inne sitter Lucifer fastfrosset.

Skjærsilden: Her blir sjeler renset gjennom forskjellige lidelser og når de er rene nok kan de komme til himmelen.

Himmelen: I Paradis de rene sjelene gjennom ni himler, før de kan møte gud i den tiende.

5. Tristan og Isolde er et nytt syn på kjærlighet, fordi deres følelser har i stor grad større betydning, og det er romantisk, det gamle synet så skulle kjærligheten være basert på en fornuftig avtale mellom sekter.

6. Det som kjennetegner ridderdikting er at det handler om kjærlighet og helter og modighet.

7. Den norrøne litteraturen ble til på 100- 1200- tallet.

8. En islendigesaga er sagalitteratur som er en del av prosalitteraturen. Det handler om islandske helter og slekter i konflikt med hverandre på 800- og 900- tallet, men de ble ikke skrevet ned før på 100- 1200- tallet.

9. Skalden som skriver lyrikken kan uttrykke seg på 3 forskjellige måter. Han kan enten kalle noe ved dets rette navn, han kan bruke litt poetiske dikt.
Noen ord han bruker er:
Heiti: ganger – hest
Viv – kone
Smykkets selje – kvinne

10. Eddadikt er dikt som er skrevet på 1200—tallet, men trolig er overlevert muntlig i flere hundre år. Disse diktene inneholder visdomsord og råd for god oppførsel i konkrete situasjoner.

11. Den yngre Edda er prosalitteratur som historieskriving og lærebøker.


”Tenk deg om”

3.
Jeg tror at kanskje middelalderen har fått litt liten plass i norske lærebøker, det tror jeg fordi det står ikke så mye om levemåten til nordmenn var. Litteratur var ikke så viktig for oss fordi det var så få som kunne skrive og lese, og dermed ble det ikke så viktig. Jeg syns det er mer viktig for oss å lære om hvordan nordmenns levemåter var i middelalderen.

mandag 13. september 2010

”Det er typisk norsk å være god”

”Det er typisk norsk å være god”, sa Gro Harlem Brundtland.
Det er et utsagn etter O. L på Lillehammer i 1994.

Det som Gro sier er absolutt noe vi burde lytte til. Denne dama vet hva hun snakker om og står på sitt 100 prosent. Hun er flink til å tenke før hun snakker og har virkelig bein i nesa.

Sitatet ”det er typisk norsk å være god” av Gro Harlem Brundtland, tror jeg betyr at hun vil få fram at vår nasjon står svært sterkt når det gjelder vinter O.L. At vi klarer å slå de aller, aller beste landene i verden i de forskjellige grenene. Jeg tror hun vil få frem at vår nasjon har utviklet mange forskjellige øvelser i vinter lekene. Det hun sier at ”det er typisk norsk å være god”, tror jeg hun mener at vi klarer å vinne gang på gang, og ta medaljer i samtlige idretter.

Jeg mener det er helt korrekt av Gro å si dette. Jeg er faktisk helt enig med henne, og det er fordi jeg vet Gro er en dame som absolutt vet hva hun sier og omtaler seg om. Hun er en tidligere norsk politiker fra AP, og en svært smart dame. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet(AP) fra 1981-1992. Norge har tatt samtlige medaljer i vinter O.L, og det flere år på rad, og det vet Gro.

En slik påstand kan slå hardt tilbake, i den form at det for eksempel kommer et mesterskap, hvor Norge gjør en nokså dårlig prestasjon.