torsdag 20. oktober 2011

"Jeg ser"

“JEG SER”.

1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.

2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.

3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.

2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.

3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.

4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.

5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.

onsdag 12. oktober 2011

Tøm teksten på side 68.

1. Siste halvdel av 1800 – tallet blir kalt for “det store hamskifte” fordi Norge stod fram med ny skikkelse i perioden. Norge gikk fra å være et U - land til å bli et I – land på denne tiden.

2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.

3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.

4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.

5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).

6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.

7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.

8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.

9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.

10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.

11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.

12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.

13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.

14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.

15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.

16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.

17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.