Telegrafisten.

Filmen “Telegrafisten” er basert på boka “Sveremere” av Knut Hamsun.

Filmen handler om handelsmannen Mack, som er sjefen i bygda, og han driver også en limfabrikk der de fleste kvinnene arbeider. Han er rik og har stor makt, han har også to barn, en sønn og en datter. Men filmen handler først og fremst om hovedpersonen Ove Rolandsen. Han er telegrafisten i bygda. Ove er forlovet med tjenestepiken, Marie Van Loos. Men det er lett å se at forholdet deres ikke vil vare for evig. Ove er veldig glad i kvinner, og er midtpunktet blant dem. Kvinnene liker Ove godt, fordi han er så romantisk av seg. Men Ove har en tendens til å hoppe til sengs med disse kvinnene, og det skaper store problemer for han. Det er en kvinne som Ove har et ekstra godt øye til, og det er datteren til Mack, Elise. Blant alle disse kvinnene er det kun Elise Rolandsen elsker. Han prøver å gjøre alt for å få Elises oppmerksomhet, og vise henne den kjærligheten han har overfor henne. Dette skaper mye kaos til tider, et eksempel er da Mack og datteren Elise dro ned til limfabrikken for å se hvordan det stod til, mens Rolandsen var mest opptatt av å flørte med alle kvinnene på fabrikken. Da Rolandsen får øye på Elise, stikker han hånda opp det glovarme limet, kun for å få oppmerksomheten hennes.

En dag kommer det en prestefamilie til bygda, de er svært pene folk. Hele bygda tar dem vel imot, men det er spesielt Rolandsen som er imøtekommende og hyggelig. Men det tar ikke lange stunden før Rolandsen hoppet til sengs med prestekona, og satte hele bygda i gang. For Elise hadde falt for Oves fantastiske kommentarer, og en dag bestemmer hun seg for å besøke han. Dette ender i katastrofe, for i det hun titter inn vinduet til Rolandsen får hun øye på Rolandsen og prestefruen som elsker. Elise blir helt fortvilet og sint. Det tar ikke lange tiden før forloveden hans Marie også finner ut om utroskapen, dette ender med at Marie bestemmer seg for å forlate Ove. Hun reiser med postbåten neste dag.

Etter en stor brann i bygda reddet Rolandsen kirken, og han blir hedret av presten og resten av befolkningen. Presten mente at det var hans medhjelper i kirken som stod bak brannen og gav derfor han sparken. Ikke lenge etter denne hendelsen forsvant 200 daler fra Mack. Mack bestemmer seg for å gi dobbelt så mye som er stjålet til tyven om han melder seg. Imens er Rolandsen i gang med en ny oppfinnelse, nemlig et bedre lim. Han får muligheten til å sende prøvene sine til Tyskland, men dette er ikke gratis. Det vil koste han hele 400 riksdaler. Dette er noe han vil få til og han gjør hva som helst. Rolandsen visste at hvis tyven for brannen meldte seg for Mack vil han få 400 riksdaler. Så Rolandsen bestemmer seg for å gå til Mack og si at det er han som er tyven, og det gjorde han. Ove fikk sine penger, men Mack var veldig sint og skuffet over Ove. Da bygda fikk vite at det var Ove som var tyven, ble han sparket som telegrafist, og byen fikk en ny. Rolandsen faller sammen, han har ingen penger og må bo sammen med den gamle kirketjeneren til prestemannen.

Filmen avsluttes med at Rolandsen får sin Elise.

Romanen “Svermere” er skrevet i 1904. Og den ble laget som film i 1993, under tittelen “Telegrafisten”. I denne boka har Hamsun valgt å legge litt mer vekt på det komiske i fortellingen, og han framstiller også personene i boka på en komisk og litt spesiell måte, som han ikke pleier å gjøre i sine fortellinger. Hendelsene i boka er også ganske komiske og rare på en måte. Knut Hamsun framstiller historien litt annerledes enn han vanligvis pleier, så jeg vil si at “Telegrafisten” ikke er helt typisk Knut Hamsun.