Reklame med dialekt!

Modernismen.

Modernismen og de moderne gjennombruddet er deler av det moderne prosjekt. Hvor det moderne prosjekt utgjør hele prosessen, mens modernismen og det moderne gjennombrudd tar del i prosjektet. Prosjektet dreier seg i hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet.

Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på det moderne prosjekt ved sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.

Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær elle forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.

Tøm teksten på side 104.

1.Store politiske og historiske hendelser i årene 1900 – 1940: i 1909 bergensbanen ble bygget, 1905 unionen med Sverige opphører, 1913 kvinner får stemmerett, første verdenskrig 1914, 1929 det store børskrakket, 1939 andre verdens krig brøt ut.

2.
A. De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles for tradisjonalisme og modernisme.

B.
Tradisjonalismen:
-Tradisjonen fra 1800 – tallet.
-Med episke realisme, sentrallyrikk

Modernisme:
-Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
-Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.

3.Ekspresjonisme:
-Ny type bildekunst
-Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
-Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.

4.A. To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte. Det som kjennetegne surrealistisk litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.

B. Bildet på side 86. Av Pablo Picasso: “Damene fra Avignon”, 1907. Det som gjør dette bilde surrealistisk er at bildet gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjoner er dramatisk.

5.Det skjedde store endringer innen media på 1900 – tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var, “ den store barnedåpen” av Oskar Bråten.

Telegrafisten.

Filmen “Telegrafisten” er basert på boka “Sveremere” av Knut Hamsun.

Filmen handler om handelsmannen Mack, som er sjefen i bygda, og han driver også en limfabrikk der de fleste kvinnene arbeider. Han er rik og har stor makt, han har også to barn, en sønn og en datter. Men filmen handler først og fremst om hovedpersonen Ove Rolandsen. Han er telegrafisten i bygda. Ove er forlovet med tjenestepiken, Marie Van Loos. Men det er lett å se at forholdet deres ikke vil vare for evig. Ove er veldig glad i kvinner, og er midtpunktet blant dem. Kvinnene liker Ove godt, fordi han er så romantisk av seg. Men Ove har en tendens til å hoppe til sengs med disse kvinnene, og det skaper store problemer for han. Det er en kvinne som Ove har et ekstra godt øye til, og det er datteren til Mack, Elise. Blant alle disse kvinnene er det kun Elise Rolandsen elsker. Han prøver å gjøre alt for å få Elises oppmerksomhet, og vise henne den kjærligheten han har overfor henne. Dette skaper mye kaos til tider, et eksempel er da Mack og datteren Elise dro ned til limfabrikken for å se hvordan det stod til, mens Rolandsen var mest opptatt av å flørte med alle kvinnene på fabrikken. Da Rolandsen får øye på Elise, stikker han hånda opp det glovarme limet, kun for å få oppmerksomheten hennes.

En dag kommer det en prestefamilie til bygda, de er svært pene folk. Hele bygda tar dem vel imot, men det er spesielt Rolandsen som er imøtekommende og hyggelig. Men det tar ikke lange stunden før Rolandsen hoppet til sengs med prestekona, og satte hele bygda i gang. For Elise hadde falt for Oves fantastiske kommentarer, og en dag bestemmer hun seg for å besøke han. Dette ender i katastrofe, for i det hun titter inn vinduet til Rolandsen får hun øye på Rolandsen og prestefruen som elsker. Elise blir helt fortvilet og sint. Det tar ikke lange tiden før forloveden hans Marie også finner ut om utroskapen, dette ender med at Marie bestemmer seg for å forlate Ove. Hun reiser med postbåten neste dag.

Etter en stor brann i bygda reddet Rolandsen kirken, og han blir hedret av presten og resten av befolkningen. Presten mente at det var hans medhjelper i kirken som stod bak brannen og gav derfor han sparken. Ikke lenge etter denne hendelsen forsvant 200 daler fra Mack. Mack bestemmer seg for å gi dobbelt så mye som er stjålet til tyven om han melder seg. Imens er Rolandsen i gang med en ny oppfinnelse, nemlig et bedre lim. Han får muligheten til å sende prøvene sine til Tyskland, men dette er ikke gratis. Det vil koste han hele 400 riksdaler. Dette er noe han vil få til og han gjør hva som helst. Rolandsen visste at hvis tyven for brannen meldte seg for Mack vil han få 400 riksdaler. Så Rolandsen bestemmer seg for å gå til Mack og si at det er han som er tyven, og det gjorde han. Ove fikk sine penger, men Mack var veldig sint og skuffet over Ove. Da bygda fikk vite at det var Ove som var tyven, ble han sparket som telegrafist, og byen fikk en ny. Rolandsen faller sammen, han har ingen penger og må bo sammen med den gamle kirketjeneren til prestemannen.

Filmen avsluttes med at Rolandsen får sin Elise.

Romanen “Svermere” er skrevet i 1904. Og den ble laget som film i 1993, under tittelen “Telegrafisten”. I denne boka har Hamsun valgt å legge litt mer vekt på det komiske i fortellingen, og han framstiller også personene i boka på en komisk og litt spesiell måte, som han ikke pleier å gjøre i sine fortellinger. Hendelsene i boka er også ganske komiske og rare på en måte. Knut Hamsun framstiller historien litt annerledes enn han vanligvis pleier, så jeg vil si at “Telegrafisten” ikke er helt typisk Knut Hamsun.

Forfatterportrett av Knut Hamsun.

Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå. Han var en norsk forfatter, og han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og han er for mange opphavet til den morderne roman.

Knut Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og inneholder mange forskjellige temaer, ståsted og miljø. Han gav ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen “Det vilde kor”, noveller , noen få skuespill, en reiseskildring og et par essay og debattartikler i dagspressen. Hamsun ble også tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Etter det som har blitt sagt kom Knut Hamsun ut med gjennombruddsromanen “Sult” fra 1890.

Hamsuns fødested ble tidligere vanligvis oppgitt å være Lom, men mye tyder på at det var i Vågå han ble født. Han tilbrakte sine første år på gården Garmostrædet i Lom, i er hus kjent som Hamsunstugu. Da Knut fylte tre år flyttet han og familien til Hamsund i Nordland, det var også her han senere tok navnet etter. Da Hamsun hadde fylt ni år flyttet han til sin onkel. Onkelen var nokså streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Knut trivdes ikke noe særlig. Han skal ha prøvd opp til flere ganger å rømme, men det nyttet ikke. Da han var 14 år gammel flyttet han fra onkelen.

Som ung var Hamsun imot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle. Hamsuns mest kjente verk fra 1890 – årene er Sult, Mysterier, Pan og Viktoria, og de regnes til nyromantikken i Norge. I de senere årene begynte Hamsun å nærme seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine “nordlandsromaner”.

Knut Hamsun døde 19 februar i 1952 på Nørholm.

"Jeg ser"

“JEG SER”.

1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.

2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.

3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.

2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.

3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.

4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.

5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.

Tøm teksten på side 68.

1. Siste halvdel av 1800 – tallet blir kalt for “det store hamskifte” fordi Norge stod fram med ny skikkelse i perioden. Norge gikk fra å være et U - land til å bli et I – land på denne tiden.

2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.

3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.

4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.

5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).

6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.

7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.

8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.

9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.

10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.

11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.

12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.

13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.

14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.

15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.

16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.

17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.