Modernismen og de moderne gjennombruddet er deler av det moderne prosjekt. Hvor det moderne prosjekt utgjør hele prosessen, mens modernismen og det moderne gjennombrudd tar del i prosjektet. Prosjektet dreier seg i hovedsak om å strekke seg etter friheten, fornuften, opplysningen og fremskrittet.
Det moderne gjennombrudd gikk ut på at forfatterne ville henge seg på det moderne prosjekt ved sette problemer under debatt. Slik fikk de bedre innflytelse på politikken og samfunnet rundt.
Ordet moderne går ut på nye ting, nye klær elle forbedret utgave. Når man kjøper det nyeste av det nye, blir man definert som moderne.
onsdag 7. desember 2011
Tøm teksten på side 104.
1.Store politiske og historiske hendelser i årene 1900 – 1940: i 1909 bergensbanen ble bygget, 1905 unionen med Sverige opphører, 1913 kvinner får stemmerett, første verdenskrig 1914, 1929 det store børskrakket, 1939 andre verdens krig brøt ut.
2.
A. De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles for tradisjonalisme og modernisme.
B.
Tradisjonalismen:
-Tradisjonen fra 1800 – tallet.
-Med episke realisme, sentrallyrikk
Modernisme:
-Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
-Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
3.Ekspresjonisme:
-Ny type bildekunst
-Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
-Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.
4.A. To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte. Det som kjennetegne surrealistisk litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.
B. Bildet på side 86. Av Pablo Picasso: “Damene fra Avignon”, 1907. Det som gjør dette bilde surrealistisk er at bildet gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjoner er dramatisk.
5.Det skjedde store endringer innen media på 1900 – tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var, “ den store barnedåpen” av Oskar Bråten.
2.
A. De to litterære hovedtendensene i perioden 1900 – 1945 kalles for tradisjonalisme og modernisme.
B.
Tradisjonalismen:
-Tradisjonen fra 1800 – tallet.
-Med episke realisme, sentrallyrikk
Modernisme:
-Eksperimentering både i form og innhold i alle sjangrer.
-Bygger på en sterk mistillit til det moderne samfunn.
3.Ekspresjonisme:
-Ny type bildekunst
-Ekspresjonistisk litteratur, egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
-Den ytre virkeligheten fremstilles omformet og forvrengt.
4.A. To surrealister kan være de to kjente surrealist malerne Salvador Dalí og René Magritte. Det som kjennetegne surrealistisk litteratur er et særegent bildespråk med overraskende sammenlikninger og kraftige kontraster.
B. Bildet på side 86. Av Pablo Picasso: “Damene fra Avignon”, 1907. Det som gjør dette bilde surrealistisk er at bildet gir uttrykk av underlige former, hvor budskapet er vanskelig å tyde. Allikevel gir det oss en følelse av særegenhet og fargekombinasjoner er dramatisk.
5.Det skjedde store endringer innen media på 1900 – tallet. Avisene som til nå hadde vært opptatt av politikk og tilhørte hver sin politiske gruppe, ble nå landsdekkende. Ukebladene var nå opptatt av underholdning og var felles for hele landet. Det virkelige nye var radio, grammofon og film. I begynnelsen av 1900 – tallet kom den første stumfilmen og i 1928 kom verdens første film med lyd. Den første norske lydfilmen kom ut i 1931 og var, “ den store barnedåpen” av Oskar Bråten.
torsdag 1. desember 2011
Telegrafisten.
Filmen “Telegrafisten” er basert på boka “Sveremere” av Knut Hamsun.
Filmen handler om handelsmannen Mack, som er sjefen i bygda, og han driver også en limfabrikk der de fleste kvinnene arbeider. Han er rik og har stor makt, han har også to barn, en sønn og en datter. Men filmen handler først og fremst om hovedpersonen Ove Rolandsen. Han er telegrafisten i bygda. Ove er forlovet med tjenestepiken, Marie Van Loos. Men det er lett å se at forholdet deres ikke vil vare for evig. Ove er veldig glad i kvinner, og er midtpunktet blant dem. Kvinnene liker Ove godt, fordi han er så romantisk av seg. Men Ove har en tendens til å hoppe til sengs med disse kvinnene, og det skaper store problemer for han. Det er en kvinne som Ove har et ekstra godt øye til, og det er datteren til Mack, Elise. Blant alle disse kvinnene er det kun Elise Rolandsen elsker. Han prøver å gjøre alt for å få Elises oppmerksomhet, og vise henne den kjærligheten han har overfor henne. Dette skaper mye kaos til tider, et eksempel er da Mack og datteren Elise dro ned til limfabrikken for å se hvordan det stod til, mens Rolandsen var mest opptatt av å flørte med alle kvinnene på fabrikken. Da Rolandsen får øye på Elise, stikker han hånda opp det glovarme limet, kun for å få oppmerksomheten hennes.
En dag kommer det en prestefamilie til bygda, de er svært pene folk. Hele bygda tar dem vel imot, men det er spesielt Rolandsen som er imøtekommende og hyggelig. Men det tar ikke lange stunden før Rolandsen hoppet til sengs med prestekona, og satte hele bygda i gang. For Elise hadde falt for Oves fantastiske kommentarer, og en dag bestemmer hun seg for å besøke han. Dette ender i katastrofe, for i det hun titter inn vinduet til Rolandsen får hun øye på Rolandsen og prestefruen som elsker. Elise blir helt fortvilet og sint. Det tar ikke lange tiden før forloveden hans Marie også finner ut om utroskapen, dette ender med at Marie bestemmer seg for å forlate Ove. Hun reiser med postbåten neste dag.
Etter en stor brann i bygda reddet Rolandsen kirken, og han blir hedret av presten og resten av befolkningen. Presten mente at det var hans medhjelper i kirken som stod bak brannen og gav derfor han sparken. Ikke lenge etter denne hendelsen forsvant 200 daler fra Mack. Mack bestemmer seg for å gi dobbelt så mye som er stjålet til tyven om han melder seg. Imens er Rolandsen i gang med en ny oppfinnelse, nemlig et bedre lim. Han får muligheten til å sende prøvene sine til Tyskland, men dette er ikke gratis. Det vil koste han hele 400 riksdaler. Dette er noe han vil få til og han gjør hva som helst. Rolandsen visste at hvis tyven for brannen meldte seg for Mack vil han få 400 riksdaler. Så Rolandsen bestemmer seg for å gå til Mack og si at det er han som er tyven, og det gjorde han. Ove fikk sine penger, men Mack var veldig sint og skuffet over Ove. Da bygda fikk vite at det var Ove som var tyven, ble han sparket som telegrafist, og byen fikk en ny. Rolandsen faller sammen, han har ingen penger og må bo sammen med den gamle kirketjeneren til prestemannen.
Filmen avsluttes med at Rolandsen får sin Elise.
Romanen “Svermere” er skrevet i 1904. Og den ble laget som film i 1993, under tittelen “Telegrafisten”. I denne boka har Hamsun valgt å legge litt mer vekt på det komiske i fortellingen, og han framstiller også personene i boka på en komisk og litt spesiell måte, som han ikke pleier å gjøre i sine fortellinger. Hendelsene i boka er også ganske komiske og rare på en måte. Knut Hamsun framstiller historien litt annerledes enn han vanligvis pleier, så jeg vil si at “Telegrafisten” ikke er helt typisk Knut Hamsun.
onsdag 23. november 2011
Forfatterportrett av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ble født 4. august 1859 i Vågå. Han var en norsk forfatter, og han regnes som en av det 20. århundres mest innflytelsesrike litterære stilister, og han er for mange opphavet til den morderne roman.
Knut Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og inneholder mange forskjellige temaer, ståsted og miljø. Han gav ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen “Det vilde kor”, noveller , noen få skuespill, en reiseskildring og et par essay og debattartikler i dagspressen. Hamsun ble også tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Etter det som har blitt sagt kom Knut Hamsun ut med gjennombruddsromanen “Sult” fra 1890.
Hamsuns fødested ble tidligere vanligvis oppgitt å være Lom, men mye tyder på at det var i Vågå han ble født. Han tilbrakte sine første år på gården Garmostrædet i Lom, i er hus kjent som Hamsunstugu. Da Knut fylte tre år flyttet han og familien til Hamsund i Nordland, det var også her han senere tok navnet etter. Da Hamsun hadde fylt ni år flyttet han til sin onkel. Onkelen var nokså streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Knut trivdes ikke noe særlig. Han skal ha prøvd opp til flere ganger å rømme, men det nyttet ikke. Da han var 14 år gammel flyttet han fra onkelen.
Som ung var Hamsun imot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle. Hamsuns mest kjente verk fra 1890 – årene er Sult, Mysterier, Pan og Viktoria, og de regnes til nyromantikken i Norge. I de senere årene begynte Hamsun å nærme seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine “nordlandsromaner”.
Knut Hamsun døde 19 februar i 1952 på Nørholm.
Knut Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år og inneholder mange forskjellige temaer, ståsted og miljø. Han gav ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen “Det vilde kor”, noveller , noen få skuespill, en reiseskildring og et par essay og debattartikler i dagspressen. Hamsun ble også tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Etter det som har blitt sagt kom Knut Hamsun ut med gjennombruddsromanen “Sult” fra 1890.
Hamsuns fødested ble tidligere vanligvis oppgitt å være Lom, men mye tyder på at det var i Vågå han ble født. Han tilbrakte sine første år på gården Garmostrædet i Lom, i er hus kjent som Hamsunstugu. Da Knut fylte tre år flyttet han og familien til Hamsund i Nordland, det var også her han senere tok navnet etter. Da Hamsun hadde fylt ni år flyttet han til sin onkel. Onkelen var nokså streng, sterkt religiøs og trangsynt, og Knut trivdes ikke noe særlig. Han skal ha prøvd opp til flere ganger å rømme, men det nyttet ikke. Da han var 14 år gammel flyttet han fra onkelen.
Som ung var Hamsun imot realismen og naturalismen. Han argumenterte for en diktning med vekt på det uforutsigbare og irrasjonelle. Hamsuns mest kjente verk fra 1890 – årene er Sult, Mysterier, Pan og Viktoria, og de regnes til nyromantikken i Norge. I de senere årene begynte Hamsun å nærme seg nyrealismen, med en ironisk, bred folkelivsskildrende stil i sine “nordlandsromaner”.
Knut Hamsun døde 19 februar i 1952 på Nørholm.
torsdag 20. oktober 2011
"Jeg ser"
“JEG SER”.
1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.
2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.
2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.
1.Sigbjørn Obstfelder ble født i 1866, og døde i 1900. Han er født og oppvokst i Stavanger og debuterte som lyriker i 1892. Da gav han ut to dikt i Samtiden, og året etter gav han ut samlingen “digte”. Samlingen vakte oppsikt på grunn av sin dristige nye form. Siden publiserte han dikt i aviser og tidsskrifter, men utgav også vesentlig prosa – arbeid: fortellingene To novelletter, romanen Korset og skuespillet De røde draaber.
2.“Det moderne menneskets fremmedfølelse”. Det jeg forstår med det er at man føler seg usikker i den verden man lever i. At man ikke hører hjemme der man er. Det handler kanskje litt om metafysisk forståelse av verden. At man tenker filosofisk på virkeligheten, at man drømmer seg helt bort, og de mister grepet på hvor de er, og skjønner ikke helt hvorfor de er her. Dette kan ofte føles som angst, og skremmende. Litt sånn som det var i novellen vi leste på fredag “inn i mjuket”, hvor hovedpersonen våkner, og har innsett at de skal død, og de skjønner ikke hva de gjør her på jorda i det hele tatt.
3.Oppgaver til “jeg ser”.
1. Adjektivene i diktet skaper en rytme i teksten, som gjør den litt munter. Det virker som om adjektivene skaper en problemfri verden.
2.Begge diktene starter på “jeg” hele tiden, altså gjentakelse. De begge ser på omgivelsene rundt seg. I “hjernen er alene” forteller han at han er redd, og at ingen vil høre han, at han er alene. Mens i “jeg ser”, så forteller han om observasjonene sine, og trekker en konklusjon ut i fra dette at han ikke hører til i den verden han ser. “Jeg ser” er mye mer filosofisk, og foregår psykisk oppe i hodet, mens i “hjernen er alene” forteller han til verden hvor alene han er.
3.I “jeg ser” ser han først på naturen, så ser han det materialistiske, som hus og sånt, så ser han menneskene rundt seg og han ser og ser og kommer frem til at, nei, han er ikke sånn som de. Han starter perspektivet langt unna, og kommer nærmere og nærmere seg selv. Konklusjonsmotiv: “det er”: Også her starter han langt unna og kommer nærmere og nærmere. Han starter i det abstrakte, med verden og klodens hjem, mens han kommer nærmere og er mer “jordnær” når han snakker om jorden og menneskene. Uværsmotiv: Også her kommer uværet nærmere og nærmere. Det blir tyngre og tyngre vær. Dette kan være en metafor på hvordan han har det, for i starten når han tenker på det er det ikke så farlig, men jo mer han tenker på det, jo skumlere blir det, og jo mer føler han seg ikke til stedet i den verden han lever i.
4.Litterære virkemidler:-Gjentakelse (jeg ser…).
-Tre parallelle handlinger + en konklusjon (møtepunkt).
-Uværet fungerer som en metafor på følelsene til jeg – personen.
Alle de parallelle handlingene henger sammen. Dette gjør teksten til en gjennomkomponert tekst.
5.“Jeg ser” er et nyromantisk dikt fordi:
- Diktet skildrer individets følelser og subjektive opplevelser.
- Han formidler sin opplevelse av hvordan virkeligheten er.
- Han forklarer ikke, angriper ikke og setter ikke problemene under debatt. Han bare skildrer.
onsdag 12. oktober 2011
Tøm teksten på side 68.
1. Siste halvdel av 1800 – tallet blir kalt for “det store hamskifte” fordi Norge stod fram med ny skikkelse i perioden. Norge gikk fra å være et U - land til å bli et I – land på denne tiden.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
2. Forskjellen på liberalismen og sosialismens syn på individets frihet var at i sosialismen var individets frihet begrenset fordi de mente at materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen, mens i liberalismen framheves den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle.
3. Darwins utviklingslære gikk ut på at det var en stadig kamp for tilværelsen og den hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket til å overleve vant i livets kamp. Den møtte stor motstand fra de kristne fordi den forklarte livets utvikling vitenskapelig istedenfor guds skaperverk, det var et naturvitenskapelig syn.
4. Positivisme betyr at det er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. At bare ting som kan registreres og testes/måles fysisk er objektivt og sant, alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene må kontrolleres og vurderes. Mange mente at kunsten og litteraturen skulle skildre livet på en naturvitenskapelig måte.
5. Noen viktige forfattere fra realismen er Charles Dickens, Alexander Dumas og Gustave Flaubert. Og noen bøker/tekster de har skrevet er “Oliver Twist” (Charles Dickens), “de tre musketere” (Alexander Dumas) og “madame Bovary” ( Gustave Flaubert).
6. Det morderne gjennombrudd var når realistiske litteratur satte problemer under debatt.
7. To forfattere fra symbolismen var: Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire.
8. Den realistiske kunsten skulle være moderne problemorientert og politisk . Den må være realistisk og sann i framstillingsmåten, og den må også være mest mulig objektiv.
9. Émile Zola var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen styrt av arv og miljø. Han var påvirket av positivismen og utviklet et naturalistisk program for kunsten.
10. Det vil si at i naturalismen har de et deterministisk menneskesyn fordi arv og miljø er sterkere enn viljen, mennesket er et objekt som er styrt av biologiske drifter og materielle lover og det er vanskelig å endre sin egen livssituasjon.
11. Georg Brandes sto for det morderne gjennombruddet i nordens litteratur. Han mente at det moderne frie mennesket må skapes av forfattere og kunstnere. Dette skulle man gjøre ved å skape en ny litteratur som skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Forfatterne var opptatte av å være kontroversielle.
13. Det som kjennetegner realistiskteater er at personene karakteriserer gjennom replikker og handlinger. At man havner direkte inn i handlingen, og det er veldig typisk i samfunnet og korte og ufullstendige setninger er også er typiske trekk, og at hovedpersonene er typer, altså at man kan sammenligne seg selv med dem.
14. Den retrospektive metoden går ut på å trekke frem problemer fra fortiden, og se tilbake.
15. Viktige bøker av Alexander Kielland: Gift, Garman og Worse.
16. Hans Jæger var ekstremt subjektiv i forhold til Amalie Skram, han brukte sitt eget liv i historiene sine, mens hun fortalte om det generelle.
17. Knut Hamsun mente at naturalismen og realismen ikke satt problemer direkte under debatt.
onsdag 14. september 2011
Karen.
1 a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
De tre ulike parallellfortellingene er historien Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse faktaene gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: Skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen. Postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også er både spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører m familien hans “spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen.
Karen er liten og spinkel. Hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundret ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. Virkemidler: a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen, om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier.
Han begynner med: det var en gang, og inne i teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning er like: “Det var en gang i Krarup kro, en pike som het karen”. Første setningen starter hele novella på en liten eventyrisk måte, mens den siste setningen bruker på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. Typisk Kielland? a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved å hele tiden fortelle at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
De tre ulike parallellfortellingene er historien Karen og Postmannen, historien om haren og reven, og vinden som utgjør en historie.
Karen og Postmannen: Karen jobber på Krarup kro, hun er spinkel, men veldig vakker. Hun er forelsket i postmannen, og en dag blir hun gravid, det hun ikke vet er at postmannen både har kone og to barn. Disse faktaene gjør at Karen velger å ta livet av seg selv.
Haren og reven: reven ligger lenge og lusker på haren, han gjør alt riktig og lager ikke en lyd, men øyeblikket før han skal angripe smetter haren av gårde. Fordi den hører et plask.
Vinden: Skifter stadig retning, og lager storm og blest når den vil.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
Haren og reven er et symbol på Karen og postmannen. Postmannen er kledd i rødt og er en mann med respekt, reven bærer også rød kappe og er et av de lureste dyrene i skogen. Haren er den spinkle, grå skikkelsen som alltid ser undrende ut, og er et symbol på Karen som også er både spinkel og vakker, med grå øyne og undrende uttrykk. Postmannen gjør som reven ved å lure Karen, han gjør også alt riktig, men når Karen hører m familien hans “spretter” hun unna og drukner seg, idet hun treffer vannet skvetter haren og smetter av gårde. Vinden gjør at vi hele tiden veksler mellom de to historiene.
2. a) Gi en karakteristikk av Karen.
Karen er liten og spinkel. Hun har grå øyne og er utrolig vakker. Øyebrynene hennes danner alltid en bue slik at hun ser forundret ut. Hun har en blå kjole og ser ut til å alltid ha kontroll, hun gir ikke mye lyd fra seg.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
Antydningene om at postføreren og Karen har et forhold finner vi der hvor det i kroen blir fullstendig kaos, Karen mister kontrollen da postmannen kommer, det er dette hun har ventet på, deretter blir hun borte og det samme blir postmannen.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
At Karen tar sitt eget liv får vi vite i det hun stormer ut fra sitt eget rom, i motsatt retning av kroen og til slutt hører vi et plask.
3. Virkemidler: a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
Kielland velger å bruke to ulike parallellfortellinger, om Karen og Postmannen, om reven og haren som i slutten møtes, i tillegg er det en tredje fortelling om vinden som binder de to fortellingene sammen. Han har et lite eventyrpreg over novella, ved at det er tre historier.
Han begynner med: det var en gang, og inne i teksten snakker han om haren som danser over isen. Han forteller aldri ting som det er, men antyder slik at det er opp til leseren å tolke.
Virkemidlene har god funksjon i novella og de ulike tingene gjør det tydelig at historien er nøye gjennomtenkt og ingenting er tilfeldig.
b) Kommenter første og siste setning.
Første og siste setning er like: “Det var en gang i Krarup kro, en pike som het karen”. Første setningen starter hele novella på en liten eventyrisk måte, mens den siste setningen bruker på en måte slik at historien føles virkelig, og er en advarsel.
4. Typisk Kielland? a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
Han antyder at de to er forelsket da det blir kaotisk i kroen i det postmannen kommer, akkurat som om kroen blir følelsene til Karen når hun ser postmannen.
Han antyder at Karen er gravid ved å hele tiden fortelle at kjolen hennes er blitt for liten.
Han antyder at Karen tar sitt liv ved å fortelle at haren hørte et plask.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
torsdag 1. september 2011
Jens Stoltenberg og Siv Jensen.
Jens Stoltenberg er leder i arbeiderpartiet, og han er også statsminister i Norge. Det Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg jobber for er generell velferdsordning og faglige rettigheter. Siv Jensen er leder i Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.
Siv Jensen er veldig god med ord. Hun er også veldig ivrig og kommer med mange gode innslag under en debatt. Siv er veldig direkte når hun snakker, bruker ord og begreper hun kan godt, og snakker bra for seg. Det som ikke er like positivt med Siv Jensen er at hun hever stemmen med engang andre sier noe hun er helt imot, hun står rett og slett og håner og ler av de andre partiene når de snakker. Siv er også kjapp på foten med å rakke ned på de andre partiene, enn å heller konsentrere seg om sitt eget parti. Jeg vil si at Jensen bruker patosappell fordi hun er opptatt av å rakke ned på andre, og stille spørsmål til hva de andre partiene sier.
Jens Stoltenberg er også veldig god med ord. Han har mange gode og sterke meninger spesielt hvordan samfunnet skal styres. Jens snakker veldig direkte. Han er veldig rolig når han snakker og er veldig konkret i det han sier. I debatten med Siv Jensen bruker Stoltenberg etosappell, det mener jeg fordi han fremfører appellen på en måte hvor han bruker ord og uttrykk som Siv Jensen forstår. Men Jens Stoltenberg har også visst i tiden etter massakren på utøya at han kan vise følelser. Under talen hans i domkirken i Oslo viser Stoltenberg følelser, og appellerer til publikum.
Her kan du se en debatt mellom Jensen og Stoltenberg, og hvilke virkemidler de bruker:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
Her er et klipp av Jens Stoltenbergs tale i domkirken i Oslo:
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
Siv Jensen er veldig god med ord. Hun er også veldig ivrig og kommer med mange gode innslag under en debatt. Siv er veldig direkte når hun snakker, bruker ord og begreper hun kan godt, og snakker bra for seg. Det som ikke er like positivt med Siv Jensen er at hun hever stemmen med engang andre sier noe hun er helt imot, hun står rett og slett og håner og ler av de andre partiene når de snakker. Siv er også kjapp på foten med å rakke ned på de andre partiene, enn å heller konsentrere seg om sitt eget parti. Jeg vil si at Jensen bruker patosappell fordi hun er opptatt av å rakke ned på andre, og stille spørsmål til hva de andre partiene sier.
Jens Stoltenberg er også veldig god med ord. Han har mange gode og sterke meninger spesielt hvordan samfunnet skal styres. Jens snakker veldig direkte. Han er veldig rolig når han snakker og er veldig konkret i det han sier. I debatten med Siv Jensen bruker Stoltenberg etosappell, det mener jeg fordi han fremfører appellen på en måte hvor han bruker ord og uttrykk som Siv Jensen forstår. Men Jens Stoltenberg har også visst i tiden etter massakren på utøya at han kan vise følelser. Under talen hans i domkirken i Oslo viser Stoltenberg følelser, og appellerer til publikum.
Her kan du se en debatt mellom Jensen og Stoltenberg, og hvilke virkemidler de bruker:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/543609/
Her er et klipp av Jens Stoltenbergs tale i domkirken i Oslo:
http://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M
onsdag 24. august 2011
Særemne
I min fordypningsoppgave skal jeg sette bøkene "Regines bok" og Idas dans" opp mot hverandre. Problemstillingen er jeg litt usikker på enda, men det jeg vil få fram er hvordan bøkene er i forhold til hverandre. Hva som skiller dem, og hva som gjør at de allikevel er ganske like.
mandag 28. mars 2011
"Digtets aand"
Oppgave 1. Dette er et metadikt. Det betyr at diktet beskriver et annet dikt i teksten.
Oppgave 2. Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes.
Oppgave 3. Denne tanken er frigjort fra "Spogets strenge bygning", som vil si at tanken er frigjort fra hodet ditt.
Oppgave 4.
Oppgave 5. I følge dette diktet er det som gleder dikteren mest er at de som leser diktet skal få en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, det gjør forfatterens verk til "et evig liv."
Oppgave 6.
A. De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å nå frem til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet er basert på å fortelle leseren hva som gjør en dikter lykkelig.
B. Det som gjør at diktet er et dikt er: At det finnes mange vers i teksten, altså delt opp i mange strofer. Setningsoppbyggningen av teksten er korte, slik som det er i et dikt. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om et dikt i seg selv.
Oppgave 2. Hovedinnholdet i første strofe er: Hvilke ord kan brukes for at diktet skal røpes.
Oppgave 3. Denne tanken er frigjort fra "Spogets strenge bygning", som vil si at tanken er frigjort fra hodet ditt.
Oppgave 4.
Oppgave 5. I følge dette diktet er det som gleder dikteren mest er at de som leser diktet skal få en opplevelse av lykke som varer livet ut. At diktets budskap kommer frem til leseren, det gjør forfatterens verk til "et evig liv."
Oppgave 6.
A. De er alle nevnt i diktet, noe som gjør at alle er involvert. Dikteren prøver å nå frem til leseren, samtidig som han nevner leseren i diktet. Diktet er basert på å fortelle leseren hva som gjør en dikter lykkelig.
B. Det som gjør at diktet er et dikt er: At det finnes mange vers i teksten, altså delt opp i mange strofer. Setningsoppbyggningen av teksten er korte, slik som det er i et dikt. Innholdet er også filosofiske tanker og beskriver mye om et dikt i seg selv.
"Mig selv"
Oppgave 1. Han bruker diktet til å sammenligne seg selv med, og at det er små ting som gleder han i livet, og han skal ikke vippe av pinnen.
Oppgave 2. Det som gjør han fornøyd er solen, naturen og til og med kvinen av Venus.
Oppgave 3. Kritikken mot motstanderne hans kommer fram ved at han for eksempel skriver “som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mit hjerte”.
Oppgave 4. Trekk som kan sammenlignes med et leserinnlegg er at han bruker forskjellige ord og uttrykk til å beskrive seg selv. Han bruker også forskjellige oppbygninger av teksten som språkbilder, som også er et eksempel på lyriske trekk.
Oppgave 2. Det som gjør han fornøyd er solen, naturen og til og med kvinen av Venus.
Oppgave 3. Kritikken mot motstanderne hans kommer fram ved at han for eksempel skriver “som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mit hjerte”.
Oppgave 4. Trekk som kan sammenlignes med et leserinnlegg er at han bruker forskjellige ord og uttrykk til å beskrive seg selv. Han bruker også forskjellige oppbygninger av teksten som språkbilder, som også er et eksempel på lyriske trekk.
tirsdag 8. mars 2011
Henrik Wergeland
Påstand: Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida.
Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter?
Wergeland søkte om prestekall,
Wergelands politiske engasjement og de ulike feider og prosesser han ble viklet inn i, især Praëmsaken, krevde tid og krefter, ga ham uforsonlige fiender og tæret på økonomien
Opptatt av språk
Opptatt av demokrati
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841
Studerte medisin fra 1834 til 1836
Arbeidet i folkeopplysningsbladet for arbeiderklassen fra 1839-45.
Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Vi er både enige og uenige i påstanden. Vi mener Henrik Ibsen er den forfatteren i Norge som har satt størst spor i ettertid. Som vi hører om i dag. Dette fordi Ibsen har skrevet mange verk som fortsatt blir spilt på teater, og verkene hans er kjent verden over. Wergeland er også kjent, men han har satt mer spor i tradisjoner i Norge. Som for eksempel at han har vært med å gjøre nasjonaldagen til den dagen den er i dag.
Verk:
• Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
• Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
• «Mig Selv» (dikt) 1841
Hvilke områder var han engasjert i - i tillegg til å være forfatter?
Wergeland søkte om prestekall,
Wergelands politiske engasjement og de ulike feider og prosesser han ble viklet inn i, især Praëmsaken, krevde tid og krefter, ga ham uforsonlige fiender og tæret på økonomien
Opptatt av språk
Opptatt av demokrati
Wergeland søkte og fikk stillingen som riksarkivar. Embetet var opprettet i 1839. Han ble utnevnt høsten 1840 og begynte i arbeidet ved nyttår 1841
Studerte medisin fra 1834 til 1836
Arbeidet i folkeopplysningsbladet for arbeiderklassen fra 1839-45.
Er dere enige i påstanden? Hvilke er Wergelands viktigste litterære verk?
Vi er både enige og uenige i påstanden. Vi mener Henrik Ibsen er den forfatteren i Norge som har satt størst spor i ettertid. Som vi hører om i dag. Dette fordi Ibsen har skrevet mange verk som fortsatt blir spilt på teater, og verkene hans er kjent verden over. Wergeland er også kjent, men han har satt mer spor i tradisjoner i Norge. Som for eksempel at han har vært med å gjøre nasjonaldagen til den dagen den er i dag.
Verk:
• Opium. Skuespill i tre Acter (skrevet før 9. nov. 1828), 1831
• Stockholmsfareren. Av Siful Sifadda, 1837.
• «Mig Selv» (dikt) 1841
mandag 7. mars 2011
Tøm teksten på side 154.
Oppgave 3,4,8.
Oppgave 3.
A. Skriv tre sentrale stikkord for tidsperioden 1800 – 1850:- Napoleons krigene (til1815).
- Unionen og unionsoppløsning (Norge – Danmark).
- Henrik Wergeland (1808 – 1845).
- Førromantikken brudd med klassiske krav.
B. Akkurat som A, men med tidsperioden 1850 – 1870:- Poetisk realisme Virkelighetsskildringer.
- Industrialisering og utvandring.
- Nasjonalsangen ble skrevet.
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910).
Oppgave 4.
Forklar begrepene:
Sturm und Drang var en tysk litterær ungdomsbevegelse på 1700 – tallet, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro. Sturm und Drang betyr “storm og følelser” på norsk.
Førromantikken var den tiden på 1700 – tallet, hvor de brøt opp med opplysningstiden. Den virkelige romantikken kom da disse tankene ble videreført, som er mot 1800 – tallet.
Oppgave 8.
Hva kjennetegner malerkunsten og arkitekturen i denne perioden:
- Det som kjennetegner malerkunsten var at mange kunstnere malte naturbilder. Bildene ligner på hverandre, både komposisjon, malemåte, stemning og ideer er likt. Allikevel oppleves bildene som nasjonale. Rosemaling var i tillegg veldig populært på landet. Arkitekturen i Norge var fortsatt preget av klassisismen på 1800 – tallet, den romantiske byggestilen dukket ikke opp før 100 år senere.
Oppgave 3.
A. Skriv tre sentrale stikkord for tidsperioden 1800 – 1850:- Napoleons krigene (til1815).
- Unionen og unionsoppløsning (Norge – Danmark).
- Henrik Wergeland (1808 – 1845).
- Førromantikken brudd med klassiske krav.
B. Akkurat som A, men med tidsperioden 1850 – 1870:- Poetisk realisme Virkelighetsskildringer.
- Industrialisering og utvandring.
- Nasjonalsangen ble skrevet.
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910).
Oppgave 4.
Forklar begrepene:
Sturm und Drang var en tysk litterær ungdomsbevegelse på 1700 – tallet, som vendte seg mot opplysningstidens fornuftstro. Sturm und Drang betyr “storm og følelser” på norsk.
Førromantikken var den tiden på 1700 – tallet, hvor de brøt opp med opplysningstiden. Den virkelige romantikken kom da disse tankene ble videreført, som er mot 1800 – tallet.
Oppgave 8.
Hva kjennetegner malerkunsten og arkitekturen i denne perioden:
- Det som kjennetegner malerkunsten var at mange kunstnere malte naturbilder. Bildene ligner på hverandre, både komposisjon, malemåte, stemning og ideer er likt. Allikevel oppleves bildene som nasjonale. Rosemaling var i tillegg veldig populært på landet. Arkitekturen i Norge var fortsatt preget av klassisismen på 1800 – tallet, den romantiske byggestilen dukket ikke opp før 100 år senere.
tirsdag 18. januar 2011
Karl og Co.
Karl og Co er en sit – com, nettopp fordi det er en tv – serie. Hovedpoenget med serien er å skape latter og god humor. Det er veldig mye som blir sagt og gjort i serien som overhodet ikke har noen betydning, men som i stor grad vekker latter hos folk. Det sies at serien blir kalt for en situasjonskomedie, altså det vil si at komedien beveger seg rundt gjennomgangsfigurer som følger et eller flere handlingsløp(flere scener) som befinner seg rundt et felles miljø, akkurat som et hjem eller en arbeidsplass. De første situasjonskomediene besto av individuelle episoder der man ikke trengte noen introduksjon for å komme inn i handlingen. Hovedpersonene var statiske og utviklet seg lite fra gang til gang.
Jeg vil si at Karl og Co først og fremst er et lystspill, det er en serie hvor det foregår og sies mye rart, som bare blir sagt eller gjort for moro skyld, det gjør at serien skaper latter og humor. Det er også litt satire i serien, der Karl ofte latterliggjør eller prøver å henge ut Ulf.
Hovedpersonene i serien er Karl selv, som alltid har en stemme som skal høres. Stemmen hans kjenner man godt igjen, den høye, røste stemmen er alltid å høre i seriene. Også er det formannen for beboerforeningen Ulf, han går stort sett rett inn til Karl uten å banke på døra, tar seg gjerne en kaffekopp og legger planer for foreningen. Serien befinner seg som regel i Karls leilighet eller rett utenfor i gangen.
Jeg vil si at Karl og Co først og fremst er et lystspill, det er en serie hvor det foregår og sies mye rart, som bare blir sagt eller gjort for moro skyld, det gjør at serien skaper latter og humor. Det er også litt satire i serien, der Karl ofte latterliggjør eller prøver å henge ut Ulf.
Hovedpersonene i serien er Karl selv, som alltid har en stemme som skal høres. Stemmen hans kjenner man godt igjen, den høye, røste stemmen er alltid å høre i seriene. Også er det formannen for beboerforeningen Ulf, han går stort sett rett inn til Karl uten å banke på døra, tar seg gjerne en kaffekopp og legger planer for foreningen. Serien befinner seg som regel i Karls leilighet eller rett utenfor i gangen.
tirsdag 11. januar 2011
Sentrale begreper.
lystspill --> vil først og fremst more og vekke latter, uten baktanker. for å ha det gøy.
sit-com --> er en type serie.
svart komedie --> blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)
lavkomikk --> tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-
satire --> kritiserer noe ved å latterliggjøre det.
commedia dell arte --> harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for
moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.
viktige komedieforfattere --> Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,
sit-com --> er en type serie.
svart komedie --> blir det laget humor om normalt alvorlige emner. (som drap, vold, terror, krig, død)
lavkomikk --> tiss, bæsj, promp, Lav humor, DÅRLIG humor! Em grov eller plump måte-
satire --> kritiserer noe ved å latterliggjøre det.
commedia dell arte --> harlekin – maske (sjalu elsker, dum pike, slu mann) opphavet for
moderne komedie. Med faste karakterer og improviserende teater.
viktige komedieforfattere --> Ludvig Holberg. Jean Baptiste Moliére,
Ludvig Holberg.
Ludvig Holberg var født 3 desember 1684, og han døde 28 januar 1754. Han var en hovedfigur i dansk – norsk litteratur på 1700 – tallet. Han introduserte en rekke klassiske sjangere for sitt publikum, og han fikk ved det en stor kontaktflate mellom dansk og europeisk kultur. Største betydning fikk hans komiske og satiriske dikting, men han spilte også en viktig rolle som historiograf og moralfilosofisk essayist. Noen av Ludvigs mest kjente verk er “Jeppe på berget” og “Erasmus Montanus”. “Jeppe på berget” handler om en bonde som er alkoholiker som heter Jeppe.
Abonner på:
Innlegg (Atom)